Brun Pelsbille

Om Brun pelsbille/majorstubille

Brun pelsbille er 2,5 – 4 mm lang, rundaktig, brun bak og svart foran. Antennene er korte. Larven er fullt utviklet ca. 8 mm lang. Den er brun med gullaktig pels, litt gulrotformet med en lang haledusk. Brun pelsbille trives der det er varmt og tørt. Det er larvene til brun pelsbille, og ikke de voksne billene som tar til seg næring og dermed gjøre skade. Larvene finner næring i støv, som primært består av hår, hudrester, matsmuler, plantefrø og tørre insekter. Favorittsteder er under kjøleskap og komfyr. Bak, under og langs lister i alle rom. De trives også godt i sprekker mellom gulplanker. Larvene er lyssky og forflytter seg raskt til skjulestedet sitt hvis de blir oppdaget eller føler seg truet. Larvene utvikler seg i minimum 3 måneder og puppestadiet varer fra 8-13 dager før de klekker ut som voksne biller. For at utviklingen skal gå så raskt er de avhengige av en temperatur på 24 grader celsius, ellers tar utviklingen lengre tid.

Brun pelsbille

Brun pelsbille stammer fra Afrika, der den bl.a. er funnet i svalereder, flaggermushuler og varelagre. I Sverige dukket den opp 1962 i Göteborg, i   Danmark 1963 og London 1978. I dag er brun pelsbille vanlig over hele Nord-Europa, mens den mangler i Middelhavslandene. I Norge ble brun pelsbille første gang funnet i november 1983 på et studenthjem på Majorstuen i Oslo. I de følgende år ble den meget vanlig på Majorstuen og spredte seg raskt til Bislett og andre bystrøk på Oslo vest. Navnet “Majorstua-billen” etablerte seg i de årene. Fra 1997 har den spredt seg i Oslo, først mot Sagene, Torshov, Grünerløkka, Tøyen og Kampen.

fra ca. år 2000 fantes den over hele Oslo og i nabokommunene. I tillegg er det fram til i dag gjort funn andre steder i Norge. Det antas at billene hovedsakelig sprer seg gjennom transport av varer og gjenstander med menneskets hjelp. De voksne billene er imidlertid gode flygere som ofte sees i langsom flukt i stue og andre rom. På varme sommerdager flyr de lett fra leilighet til leilighet gjennom åpne vinduer. Dette forklarer trolig deres raske spredning i tettbygde bystrøk, og fravær der boligbebyggelsen er spredt. Ofte finner man dem døde i vinduskarmer, der de har flydd mot lyset uten å komme videre der vinduene er lukket. Billene kan i Europa kun formere seg innendørs.

klanner larve

Bekjempelse av brun pelsbille

For å redusere bestanden av brun pelsbille vesentlig, er det anbefalt å sette inn tidkrevende og omfattende tiltak. Vår erfaring er at man har størst sjanse for å lykkes ved å redusere bestanden med kombinerte bekjempelsesmetoder, også kalt integrert skadedyrkontroll, som vil si at man benytter flere tiltak som sammen vil bidra til å oppnå ønsket effekt. Tiltak må være bygningsovergripende for at bekjempelse skal ha best mulig effekt. Bygningsovergripende tiltak vil være vanskelig i praksis når det gjelder bygg som har mye skjulte hulrom i konstruksjonen. Loft, boder i knevegger, ventilasjonstraseer samt nedlektede himlinger som har vanskelig tilgang kan være en utfordring. Leilighetsbygg er utfordrende da det ofte er problematisk å få med alle beboere på en bekjempelse. Sannsynligheten for en økt spredning fra naboene vil da være stor. Det er viktig å tette mot tilstøtende boenheter slik at det ikke kommer nye individer til. Her bør man undersøke kabel- og rørgjennomføringer, ventilasjonsanlegg, himlinger, vegger og lister for å begrense bevegelsesfriheten..

Omfattende tetningstiltak og begrensende forebyggende tiltak som kan gjøres av boligeiere mot brun pelsbille

o Fuge langs lister i gulv og tak.

o Fuge rundt vinduskarmer/-lister og dørkarmer/-terskler.

o Fuge sprekker i/ langs gulv.

o Tette evt. sprekker i vegger og tak.

o Tette kabel- og røroverføringer.

o Begrense videre spredning

o Hyppig støvsuging.

o Godt renhold, unngå overdreven bruk av vann.

Hvordan forebygge angrep av brun pelsbille?

Dette kan være lettere sagt enn gjort. Billene kan komme flygende inn fra naboer, eller man kan få den med seg i bagasjen. Sikkert er det at godt renhold vil forhindre at de blir tallrike. Dette inkluderer støvsuging eller feiing på vanskelig tilgjengelige steder under komfyr og kjøleskap, i bunn av klesskap og skuffer, langsmed lister, under senger, bokhyller, gulvtepper, bak skap og skuffer. Matspising på soverom kombinert med dårlig renhold øker risikoen. Brede gulvsprekker kan tettes med fugemasse. Ulltøy bør vaskes før lang tids oppbevaring, og gjerne sjekkes med jevne mellomrom. Verdifulle stoffer og risikoutsatte pelsklær bør pakkes inn i oppbevaringsposer av plast. I museer er det ikke nok å bare sikre gjenstandene. For å minske bestanden i museet må også de ansattes kontorer gjennomgås med tanke på matrester, støv o.a.

Bekjempelse

De samme metoder som nevnt under forebygging brukes til bekjempelse. Noen tyr til bruk av insektmidler for å utrydde billene, men de finner ofte at dette ikke løser problemet. Bruk av insektmidler i boliger bør minimaliseres, og billene kan lett finne steder som ikke er behandlet, for eksempel bak bokhyller og skap. Godt renhold er den beste bekjempelse. Støvsuging er bedre en vask, særlig om vinteren da leiligheter i Norge har ekstra lav luftfuktighet. Vasking vil gi larvene tiltrengt vann. Man må huske på at støvsugerposen i seg selv kan bli et godt oppholdssted for larvene, så den må tømmes eller fryses hyppig. Infiserte skinngjenstander, klær eller andre tekstiler kan med fordel bankes og/eller fryses.

Larvene dør når de eksponeres for minst -14,4 °C i 24 timer. Alle stadier dør ved frysebokstemperatur ved -18 °C etter et døgn eller ved å ligge ute om vinteren over tid. Det er viktig at gjenstander som kuldebehandles blir kalde nok gjennom det hele over lang nok tid. Større, godt isolerte objekter kan bruke lang tid på å bli gjennomkalde. Temperaturen inne i et objekt kan måles ved å bruke termometer med trådføler.