Skadedyr -Insekter
Finner du insekter i boligen din, men ikke vet hva du skal gjøre? Vi tar for oss de vanligste skadedyrene vi finner i Norske hjem. De fleste insekter i hjemmene våre er ikke skadedyr og vil normalt sett forsvinne av seg selv. Trenger du hjelp? ta kontakt med oss idag!
Ta kontakt
Vanlige skadedyr i Norske hjem
Når du tenker på skadedyr, kan insekter være de første du tenker på. Tross alt, hvem liker å se maur eller fluer eller andre ekle insekter angripe hjemmet sitt? De mest vanlige insektene som invaderer hus og bolig i Norge inkluderer skadedyr som maur, skjeggkre, sølvkre, biller, veggedyr og kakerlakker. Selv om du kanskje ikke liker edderkopper, faller de ikke under kategorien skadedyr. Skadedyrspesialistene fra skadedyrkontroll1 kan hjelpe deg med å bli kvitt en rekke insekter, slik at eiendommen din er beskyttet. Når vi tar på oss et oppdrag, vil ikke insekter lenger være et problem for deg.
Insekter i hjemmet
Det er ca. 8000 skjeggkrebekjempelser utført i Norge årlig. Disse bekjempelsene er forholdsvis en veldig effektiv og skånsom måte å bekjempe skadedyr på. Bekjempelsen har ikke en 100% effekt, men reduserer bestand ned til et ikke merkbart nivå. Skjeggkre er ikke et skadedyr vi behøver å frykte verken for bolig eller helse. Skjeggkre er et insekt som kun ansees som sjenerende og plagsom.
Det utføres 3-4000 bekjempelser av sukkermaur/sort jordmaur årlig i Norge. Maur som anlegger reir innendørs, kan ødelegge myke byggematerialer som råteskadet trevirke eller isoporisolasjon. Maur utendørs (inkludert flygemaur) og maur som kommer inn etter mat på våren kan være til irritasjon. Forgiftet åte er foretrukken metode og kan benyttes inne og ute. Tilgjengelige reir kan bekjempes mekanisk (støvsuger, husk å kaste posen!) eller med små mengder insektmidler direkte i reiret.
Det utføres så mye som ca. 2000 bekjempelser av veggedyr årlig i Norge. Veggedyr er nattaktive og suger blod av mennesker og dyr. De finnes i hele Norge og er de siste årene blitt stadig mer vanlige, særlig på overnattingssteder. Veggedyr spres med reisebagasje og brukte møbler/gjenstander. Har veggedyret etablert seg i et rom, kan det på egenhånd spre seg videre l andre rom eller leiligheter i samme bygg. På dagen gjemmer dyrene seg i nærheten av soveplasser, i sprekker i senga, bak listverk, i skap osv. De kan overleve lenge (mange måneder) uten mat. Veggedyret utvikles fra egg, gjennom fem nymfestadier til voksen. Dette kan ta fra en måned til et år avhengig av temperatur og mat tilgang. Støvsuging vil fjerne store mengder veggedyr og egg. Støvsugerposen destrueres eller legges i fryser. Inventar steames med høy temperatur. Alle potensielle gjemmesteder behandles. Klær og inventar kan behandles med varme eller kulde. Vaskemaskin på 60grader vil ta livet av alle veggedyr og egg. Klær som ikke tåler dette kan puttes i tørketrommel, eller fryses. Potensielle gjemmesteder behandles med tørkepulver (Insektnix pulver er å foretrekke)
Det utføres mellom 1000 og 2500 bekjempelser av veps av skadedyrfirmaer årlig. Tallet er veldig varierende da det normalt sett annethvert år er «vepseår». Vepsestikk er smertefullt, men de fleste tåler mange stikk. Noen få er overallergiske og kan dø av ett stikk. Stikkveps kan være til irritasjon når de forsyner seg av grillmat og annet kjøtt om våren og sommeren. På høsten er de mest interessert i søtt og kan være plagsomme på uteplassen, ødelegge frukt og bakevarer i butikker og overmoden frukt i frukthager. De kan spre smitte fordi de også henter næring fra søppeldunker, åtsler o.l.
Det utføres 1200 – 1500 bekjempelser av maur årlig i Norge. Stokkmaur er den største mauren vi har her i landet og den er en av få insekter som kan gjøre skade på bygninger. En vanlig misforståelse er at de spiser treverket. Mange tror at den spiser tre, men det gjør den ikke. Den gnager ut og fjerner materiale for å gjøre plass til bolig. Stokkmauren er ikke så farlig som mange tror. Den får ofte skylden for skader som har bakenforliggende årsaker. Ofte er det fuktproblemer som gjør at stokkmaur velger å bosette seg inne i boliger. Selv om stokkmauren kan gjøre skade på friskt treverk, er det veldig ofte skader av stokkmaur i forbindelse med en fukt- eller råteskade. Etablering av et stokkmaursamfunn kan ta så mye som 7-10 år, og det er ingen krise om skaden ikke utbedres umiddelbart. Stokkmauren kan gjøre store skader på bygninger og bør bekjempes, men dersom man oppdager stokkmaur er det ingen umiddelbar krise med bekjempelse.
Det foretas 400 – 600 bekjempelser av stripet borebille årlig i Norge. Stripet borebille er vanlig i kyststrøk, ofte i kjellere, i bartretrevirke, i mindre grad i løvtre. Flygehullene på treoverflaten er sirkelrunde 1-2 mm brede. Larvegangene er under 2 mm brede og går på kryss og tvers i veden. Boremelet er lyst. Larvene bruker to eller flere år på sin utvikling. Forpuppingen skjer fra mai til midten av juli. De voksne billene klekker og gnager seg ut fra slutten av juni til begynnelsen av august. Paring kan skje i puppekamrene og egglegging skjer kort tid etter klekking. Antall egg varierer mye, men 20-40 er vanlig. Skadene vil bli størst om treverket kun består av splintved, hvis ved-fuktigheten ligger mellom 18 og 30 % og temperaturen er i overkant av 20 °C i sommermånedene. Under slike forhold kan treverket bli helt oppspist.
Det foretas 400 – 600 bekjempelser av tysk kakerlakk i Norge årlig. Denne kakerlakken er den vanligste av de tropiske artene i Norge. Den kan bare overleve og reprodusere innendørs, og spres med transport av varer og reisebagasje både innenlands og ved import. Den er nattaktiv, krever varme og må ha tilgang på mat (spiser alt) og vann. Vi finner den mange steder, bl.a. på restauranter, båter og i private hjem. Kakerlakken har stadiene egg, 6-7 nymfestadier og voksen. Utviklingstiden fra egg til voksen ved 25 °C tar ca. 100 dager, men kan ved høyere temperaturer gå raskere. Hunnen lever i 120-270 dager og produserer 5-6 egg-kapsler med hele 30-40 egg i hver. Hunnen bærer egg-kapselen med seg, slik at den er godt beskyttet mot bl.a. uttørking. Klekketiden er ca. 28 dager. Kakerlakkene kan forurense matvarer, spre smitte, forårsake allergiske reaksjoner, gnage på malerier, papir osv. og de oppleves ubehagelige.
Det foretas ca. 100 – 280 bekjempelser av brun pelsbille i Norge årlig. Brun pelsbille er 2,5 – 4 mm lang, rundaktig, brun bak og svart foran. Antennene er korte. Larven er fullt utviklet ca. 8 mm lang. Brun pelsbille trives der det er varmt og tørt. Det er larvene til brun pelsbille, og ikke de voksne billene som tar til seg næring og dermed gjøre skade. Larvene finner næring i støv, som primært består av hår, hudrester, matsmuler, plantefrø og tørre insekter. Favorittsteder er under kjøleskap og komfyr. Bak, under og langs lister i alle rom. De trives også godt i sprekker mellom gulplanker. Larvene er lyssky og forflytter seg raskt til skjulestedet sitt hvis de blir oppdaget eller føler seg truet. Larvene utvikler seg i minimum 3 måneder og puppestadiet varer fra 8-13 dager før de klekker ut som voksne biller. For at utviklingen skal gå så raskt er de avhengige av en temperatur på 24 grader celsius, ellers tar utviklingen lengre tid
Det foretas 100 – 150 bekjempelser av klesmøll i Norge årlig. Klesmøllen (Tineola bisselliella) er det insektet i Norge som gjør størst skade på tekstiler. Larvene lever av materialer som stammer fra dyr, som for eksempel ulltøy og pels. Bomullsprodukter eller syntetiske stoffer blir ikke angrepet. Klesmøll finnes innendørs over hele landet.
Det foretas 60 – 100 bekjempelser av husbukk i Norge årlig. Husbukk hører til familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes langs kysten av Telemark og Agder-fylkene, men også innover i Telemark og innerst i fjorder på Vestlandet. Larven lever av tørt trevirke fra bartrær og kan spise splintved av furu og gran. Larvegangene er ovale eller flate, ca. 5 mm brede og fylt av et lyst boremel. Flygehullene er ovale, 5-8 mm lange med ujevn kant. Husbukken bruker mellom 2 og 10 år fra egg til voksen bille, avhengig av fuktighet, temperatur og næringsinnhold i veden. Larvene vokser raskest mellom 20 og 30 °C, i treverk under 20 år med en vedfuktighet på 15 ti l 28 %. Larvenes vekst avtar sterkt under 14 og over 34 °C. Forpuppingen skjer på våren og voksne biller forlater veden tidlig på sommeren. De lever bare 10-15 dager. Skade Larvene kan pulverisere treverk helt og gjøre stor skade på hus, særlig ved angrep i bærende konstruksjoner. Angrep forekommer der temperatur og luftfuktighet er tilfredsstillende, oftest i takbjelkene på loft, sjelden i kjellere.
Det foretas 40 – 80 bekjempelser av faraomaur i Norge årlig. Faraomauren er et skadedyr med tropisk opprinnelse som har spredd seg over hele verden. I Norge kan den kun overleve innendørs. Maurene er veldig små, rundt 2 mm lange, og holder gjerne til på skjulte steder. De bygger ikke strukturerte reir, men har mange reir i små hulrom. De vil ofte være spredt til mange rom i en bygning og en bygg-omfattende bekjempelse vil da være nødvendig. Reir henger sammen i en større koloni. Faraomauren kan, foruten å være til sjenanse, gi astmatiske plager og spre smitte.
Bekjempelse av insekter i hus
Å bekjempe skadedyr og insekter i bolig eller på arbeidsplass kan være utfordrende. I de fleste tilfeller bør man rådføre seg med et skadedyrfirma, eller få tjenesten utført av noen med kompetanse på insekter. Vi i Skadedyrkontroll1 vil hjelpe deg raskt og effektivt dersom behovet er der. Dersom vi mener at problemet er av enkel art som du greit kan ta deg av selv, vil vi selvfølgelig anbefale tiltak som du kan utføre selv.
Ta kontakt med oss for å avtale en inspeksjon eller få et tilbud på tjenesten du trenger få utført. Vi vil tilpasse våre tjenester etter dine behov.