Klannere
Klannere er en billefamilie som vi ofte møter på inne i norske hjem. Typiske kjennetegn på familien er korte antenner med kølle og korte bein.
Ta kontakt
Klannere i sengen
Helt tilbake i 1948 rapporterte flere grupper av hudleger om casehistorier som involverte utslett forårsaket av kontakt med larver av biller i klanner familien. Disse pasientene opplevde flere symptomer som inkluderte kløe og utslett. Biopsier og kliniske tester bekreftet at hårene til klannerlarver i slektene Anthrenus, Attagenus, Dermestes eller Trogoderma forårsaket disse reaksjonene.
Symptomer
Forskjellige rapporter beskriver det som ser ut til å være en allergisk reaksjon på larvehår fra klannere og hemolymfe (insektblod). Disse reaksjonene er preget av klager over å bli bitt av noe som forårsaker intens kløe og utslett. I tillegg kan det hos noen mennesker utvikle irritasjon i luftveiene og øynene. Sannsynligvis er det bare personer som har langvarig eksponering for disse hårene som får disse reaksjonene.
Vi i skadedyrbransjen opplever ofte at mistanke om veggedyrbitt, viser seg å være klannerlarver i senga.
Fleskeklanneren (Dermestes lardarius)
er den vanligste klanneren i Norge. Den finnes utendørs og innendørs i store deler av landet. Fleskeklanneren er 7-9mm lang. Billen legger egg gjennom hele sommeren på næringsstoffene for larven. Når larven er utvokst, forpupper
Den seg i næringsstoffene eller vandrer av sted og forpupper seg i sprekker og hull. Larven kan da gnage seg inn i treverk og andre materialer. Fleskeklanneren har vanligvis én generasjon i året, overvintrer oftest som voksen og svermer i april-mai.
Larven skader maten den spiser med gnag og ekskrementer. Typisk er skade på tørt og halvtørt dyremateriale. Utsatte ting kan være, tørrfisk, skinke, fenalår, bacon, pølse, tørre huder, ugarvet skinn, utstoppede dyr, pels, lær og døde insekter. Harde oster og kornprodukter kan også bli angrepet.
Ofte finner vi fleskeklanner i kombinasjon med kadaver av mus, rotter eller lignende. Klanneren vil normalt sett forsvinne når næringskilden er spist opp.
Brun pelsbille «Majorstua-billen» (Attagenus smirnovi)
Brun pelsbille er 2,5–4 mm lang. Dette er en klanner som ikke lever utendørs i Norge. Denne lever av støv, matsmuler, hår og hudavfall. Billene er gode flyvere og tar seg lett fra hus til hus gjennom åpne vinduer. Angrep oppstår derfor ofte i tettbebygde strøk. Billene ble først oppdaget på 80-tallet og er ikke en naturlig del av norsk natur. Disse billene lever og formerer seg innendørs, og vil kun på varme sommerdager bevege seg utendørs.
Billene kan også finne næringsgrunnlag i støv som ligger i sprekker i tregulv. Det er derfor viktig å støvsuge ofte. Les mer om bekjempelse lengre ned i artikkelen. Les mer om brun pelsbillen her.
Pelsbille (Attagenus pelio)
Pelsbillen er en litenbille, den voksne billen er oval og 3,5-5,5 mm lang. Den finnes naturlig ute i naturen. Billene er lett å skille fra andre norske billearter da den har en oval hvit flekk på hver vinge og tre mindre synlige hvite flekker på brystskjoldet. Det er kun nødvendig med tiltak dersom den opptrer i stort antall. Les mer om pelsbillen her.
Husklanner (Domestes haemorrhoidalis)
Er en klanner som av og til finnes på animalske produkter. Husklanneren er 7 – 9 mm lang. Larvene kan leve på døde dyr som gnagere og fugler, på menneskemat som kjøtt og fisk, eller på dyrefôr. Dette skadedyret forhindres ved å oppbevare varene på et kjølig sted i lukkede beholdere. Smittede gjenstander skal kastes og matrester skal kastes. Det er observert store avleiringer i boliger med lav hygienisk standard, samt i søppeldunker i bygårder hvor matrester har stått lenge.
Sebraklanner (Trogoderma angustum)
Sebraklanner er 2,2 – 3,9mm lang. Hunnene er større en hannene. Den blir vanligvis først oppdaget av biller som svermer mot lyset om våren. De flyr på vinduene og samles nær vindusposten. Larvene holder seg på mørke steder. I private hjem kan de skade mat og tekstiler, men på museer og samlinger er de alvorlige skadedyr.
Museumsbillen (Anthrenus museorum)
Museunmsbillen er en liten bille på 2,2-3,6mm. Billen finnes ofte innendørs, faktisk har de fleste hus og hytter blitt besøkt av museumsbiller. Den er i utgangspunktet ufarlig. Den lever hovedsakelig av matkilder som døde fluer og andre insekter, men den kan også leve på tekstiler i noen tilfeller. Angrepet utvikler seg sakte, og billen har bare en generasjon i året. Støvsuging for å fjerne matkilder som døde fluer og andre insekter er vanligvis nok til å eliminere problemet.
Normal rengjøring. Husk på å rengjøre under sengen, i skap osv.
Lagring av tøy: Sørg for at klærne er rene og pakk bort i tette poser. Her kan du lese mer om lagring av ulltøy.
Mat bør lagres kjølig og i tette beholdere.
Sørg for godt renhold. Støvsug og vær ekstra nøye i sprekker og kroker.
Oppdager du biller eller larver i klær, kan du fryse klærne i tre dager eller vaske dem på minst 60 grader.
Har du dyr bør du undersøke dyrets oppholdssted spesielt.
Insektmidler har som regel en begrenset effekt. Så dette bør unngås.
Trenger du råd, eller hjelp til problemer med klannere i din bolig? Ta kontalt for en uforpliktende samtale.