Klatremus, kjent som Myodes glareolus, er en unik og interessant gnager som trives best i blandingsskoger med både løvtrær og bartrær. Så hvis du bor i nærheten av slike skoger i Norge, er det en sjanse for at du kan støte på denne lille skapningen.
Men hva gjør denne lille skapningen så spesiell, og hvordan kan den potensielt påvirke ditt hjemmiljø?
Hvordan ser klatremus ut?
Klatremusen skiller seg ut med sin rødbrune pels på oversiden og hvite underside. Den har en middels størrelse for en mus, med en kroppslengde på 8-10 cm og en like lang hale. Denne halen er ikke bare dekorativ; den hjelper musen med å klatre og balansere, derav navnet.
Biologi og atferd
Klatremusen er ikke kresen når det kommer til mat. Den er allespisende og har et variert kosthold som inkluderer både planter og smådyr. Interessant nok lagrer den også mat i underjordiske kamre for vinteren, en smart overlevelsesstrategi for de kalde månedene. Klatremusen er en aktiv skapning, både dag og natt.
Klatremus finnes nord til Salten i Nordland. Den har 2-4 kull om sommeren. Den yngler ikke inne i bygninger, men trekker ofte inn om høsten. Musa er nattaktiv, en god klatrer og trives best i skogsområder, men kan leve i høyłellet opp til 1400 meters høyde. Den spiser hovedsakelig plantekost, men kan ta en del smådyr.
Skade
Selv om klatremusen hovedsakelig holder seg til skogsområder, kan dens raske reproduksjon og evne til å lagre mat gjøre den til et potensielt skadedyr, spesielt hvis den finner veien til boliger eller lagringsområder. Det er viktig å ta forebyggende tiltak, som å sikre matlagring og tette eventuelle hull i hjemmet.
Klatremusa er ikke en musetype som vi ofte har problemer med i hus, slik som husmusa eller skogmusa, men kan alikevel potensielt være et problem dersom den bosetter seg inne.
Musa gnager på alt, og kan ødelegge strømledninger, isolasjonsmateriale, treverk, betong, vannrør, klær, mat, fôr osv. Den forurenser med urin og ekskrementer. Lukt etter døde dyr, urin og ekskrementer forekommer. Avføringen kan inneholde diarefremkallende smittestoffer, og musa kan spre smitte fra urene til rene områder. Klatremus er mulig smittekilde for musepest i Sør-Norge.
Forebygging og bekjempelse
- Steng alle sprekker og hull større enn 6mm. Bruk metallnetting, metallplater e.l. som dyrene ikke kan gnage gjennom.
- Fjern tilgang på mat og
- Fjern søppel, busker og kratt rundt
- Feller plasseres langs vegger, under paller og maskiner der dy- rene går.
- Åtestasjoner med forgiftet åte kan brukes om det er mange dyr over et stort område. Vær obs på luktproblem fra døde
- Lydskremmere har ingen effekt.
Ekskrementer fjernes med såpevann og klut (ikke kost/støvsuger). Bruk hansker og eventuelt munnbind.
Konklusjon
Klatremusen er en fascinerende del av det norske økosystemet. Mens den kan være en glede å observere i naturen, er det viktig å være oppmerksom på de potensielle utfordringene den kan medføre som skadedyr.