Sist oppdatert: 30. oktober 2026
Klegg er store, kraftige fluer med et smertefullt bitt. På varme, solfylte sommerdager kan de ødelegge en badetur eller en dag på hytta, og de stresser dyr på beite. Mange lurer på hva som hjelper. Kort sagt: Myggmiddel virker dårlig, og klegg i naturen kan ikke fjernes. Her ser du hvordan du kjenner igjen klegg, hvorfor de biter, når de er mest aktive, og hvordan du best beskytter deg.
Slik kjenner du igjen klegg
Klegg (Tabanidae) er en fluefamilie med mellomstore til store, robuste fluer. I Norge er det registrert mer enn 40 arter fordelt på seks slekter. Felles for dem er et bredt hode med store fasettøyne og kraftige, fremoverrettede antenner. Hodet er ofte like bredt som kroppen eller bredere.
- Blindinger (Chrysops): Middels store, med gull- eller grønnskinnende mønster i øynene og mørke tverrbånd på vingene.
- Regnklegg (Haematopota): Mindre, grå til gråbrune, med spraglete flekker på vingene.
- Storklegg (Tabanus): Mange av de største artene. Kukleggen har en kroppslengde på 25 mm og et vingespenn på 50 mm.
- Hybomitra: Ligner storklegg, men har hår mellom fasettene i øynene.
Hvorfor biter klegg?
Både hunner og hanner spiser nektar. Hunnene trenger i tillegg blod for å utvikle eggene, så det er bare hunnene som biter. Vanligvis angriper de store pattedyr som kuer, hester, hjort, rådyr og rein, men de suger gjerne blod av mennesker også.
På lang avstand finner kleggen verten ved hjelp av lukt, blant annet karbondioksid. På nært hold tar synet over. Store, mørke gjenstander som beveger seg, virker spesielt lokkende.
Når er klegg mest aktive?
Klegg er dagaktive og vanligvis bare aktive når sola skinner. Regnkleggen er et unntak og kan plage også i overskyet vær. Aktiviteten er størst midtsommers, og fra midten av august er det lite klegg.
Klegg finnes over hele landet der det er egnede leveområder, typisk fuktig og myrlendt skogsterreng. Eggene legges i klaser på vegetasjon nær vann, myr og dammer. Larvene lever i fuktig jord og overvintrer der. De voksne holder seg normalt nær stedet der de klekket, så kleggplager er ofte et lokalt fenomen.
Kleggbitt
Kleggen har store, sagformede munndeler, og bittet kan gi en rød og kraftig hevelse. Noen kan få en allergisk reaksjon. Fordi bittet gjør vondt, blir blodsugingen ofte avbrutt, og kleggen angriper igjen. Dette gir i prinsippet mulighet for å overføre smitte, men i Norge er sannsynligheten for smitte til mennesker svært lav.
Slik beskytter du deg mot klegg
- Klær: I høysesongen er det bare klær som dekker huden som virkelig beskytter.
- Myggmiddel: Myggmidler og andre insektmidler som skal holde insekter unna, har svært liten effekt på klegg.
- Feller: Kleggfeller kan redusere antall bitt, men de reduserer ikke bestanden over tid.
- Dyr på beite: Fluebarrierer, skyggefulle leskur og åpne bygninger hjelper, fordi kleggen foretrekker sol og normalt ikke flyr inn i bygninger.
Grøfting kan ødelegge for larvene lokalt, men det er usikkert om det begrenser bestanden, og det kan skade naturen rundt.
Kan Skadedyrkontroll 1 hjelpe mot klegg?
Klegg i naturen er vanskelig å bekjempe, og det finnes få gode tiltak mot bestanden. Det er derfor ikke noe en skadedyrbekjemper kan fjerne for deg. Klegg flyr normalt ikke inn i bygninger. Har du mange fluer eller andre insekter inne, er det sannsynligvis noe annet, og da kan teknikerne våre hjelpe deg å finne ut hva det er og hvor det kommer fra. Hva en befaring koster, avhenger av hva vi finner. Se skadedyrkontroll pris, eller kontakt oss.
Om høsten er det hjortelusflua som plager i skogen. Les om hjortelusflue, og se fakta om flått før neste tur.
Vanlige spørsmål om klegg
Hvorfor biter bare noen klegg?
Det er bare hunnene som biter. De trenger blod for å utvikle eggene.
Hjelper myggmiddel mot klegg?
Nei, effekten er svært liten. Klær som dekker huden er det som virker.
Når forsvinner kleggen?
Aktiviteten er størst midtsommers. Fra midten av august er det lite klegg.
Er kleggbitt farlige?
De gjør vondt og kan gi kraftig hevelse, og noen får en allergisk reaksjon. Risikoen for smitte til mennesker i Norge er svært lav.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Skadedyrhåndboka (klegg).
