Utseende
- Brun rygg og lys buk om sommeren, vinterpels helhvit med svart haletipp
- Kropp 18-31 cm, hale 5-12 cm
- Ekskrementer: pølseformet, fast, snodd og trukket ut i en spiss, oftest 5 mm tykk
Biologi og adferd
Røyskatt finnes over hele landet. Den er en dyktig klatrer og foretrekker områder med fuktig mark og gjerne steinrøyser. Røyskatten er aktiv hele døgnet. Den spiser for det meste smågnagere som mus, men tar også fugleunger, frosk, meitemark og bær.
Skade
Normalt anses røyskatten som et nyttedyr fordi den spiser store mengder smågnagere. Har du en røyskatt i nærheten av hytta eller huset ditt, vil dettre redusere mengden mus i området. Finner den derimot tilhold under bygninger (hytter er særlig utsatt), kan luktproblemer oppstå fra døde smågnagere som røyskatten har hamstret, samt fra avføring om det blir store mengder (f.eks. ved yngling). i dette tilfellet er den å anse som et skadedyr. Røyskatter som kommer inn i bygningens oppholdsrom kan gjøre skade på inventaret.
Forebygging og bekjempelse
- Sikre bygningen ved å tette åpninger dyrene bruker med skum, netting eller annet egnet materiale.
- Kan felles hele året, uten særskilt tillatelse (se Viltforskriften).
- Slag- eller levendefangstfeller med dyras vanlige føde som åte kan fungere
- Bruk av gift er ikke lov eller anbefalt.
- Lydskremmere har ingen effekt.
Kilde: Fhi.no