Skadedyrkontroll1

hvordan skadedyrfirmaer

Trygg og effektiv skadedyrkontroll

Skogstokkmaur: En sentral aktør i norsk skogfauna

Det å få rotter inn i boligen, er en ubehagelig opplevelse. De kan lage store ødeleggelser. Brann, vannskader og luktproblemer, i tillegg til å være skremmende. I de tilfellene man opplever rotter i hus, bør man benytte seg av professjonell skadedyrkontroll. Våre lokale teknikere har høy kompetanse og kan hjelpe deg raskt.

Ta kontakt

Skogstokkmaur: En sentral aktør i norsk skogfauna

skogstokkmaurSkogstokkmaur (Camponotus herculeanus) er en av de få maurartene som trives i tett skog, hvor den etablerer samfunn i morken ved av både døde og levende trær. Selv om denne arten kan virke nokså anonym i naturen, kan den forårsake betydelig skade på treverk i bygninger. Stokkmauren finnes over hele Norge, men er mest vanlig på Sørlandet og Østlandet

Kjennetegn

Skogstokkmaur har relativt tett nedliggende behåring på bakkroppen med lite utpreget rød farge ved basis. Arbeiderne av skogstokkmaur er brunsvarte på hodet og bakkroppen, mens mellomkroppen er brunrød i fargen. Behåringen på bakkroppen består av lange spredte utstående hår, samt relativt kort og tett nedliggende behåring.

Arbeiderne forekommer i to størrelser; soldater med store brede hoder og normale arbeidere med små og smale hoder. Dronningen ligner store arbeidere men er mørkere på mellomkroppen og rødlig på sidene. Hannen er brunsvart med spredt utstående behåring og nokså tett nedliggende behåring. Utstående behåring finnes også på første ryggledd. Den har relativt lyse vinger.

Utbredelse

Skogstokkmaur er utbredt i Nord-Europa og med spredte forekomster i høyereliggende strøk i Mellom- og Sør-Europa. Den finnes hele veien østover i barskogsbeltet til Kamtsjatka og Japan. Mange forekomster også nord for polarsirkelen og fra Nord-Amerika. I Norge finnes den i skogsområder i hele landet.

Levesett

Skogstokkmaur danner alltid samfunn i morken ved av stubber og stokker, eller i levende trær som er angrepet av råte. Den utnytter mange ulike treslag, men ser ut til å foretrekke bartrær. Arten kan finnes i nokså tett skog, men bolene anlegges gjerne i ved som ligger noe soleksponert. Bolene lages ved at arbeiderne gnager ganger mellom årringene som skilles fra hverandre av tynne vegger.

Koloniene kan bli store i utstrekning og bestå av flere tusen arbeidere. I store samfunn finnes som regel en til fem dronninger. Når flere dronninger forekommer, lever de i ulike deler av bolet.

Nye samfunn dannes enten ved knoppskyting, der flere kolonier kan stå i forbindelse med hverandre, eller ved at den befruktete dronningen svermer og etablerer seg på et nytt sted. Når dronningen har funnet seg en passende stokk og er klar til å etablere et nytt samfunn, biter hun av seg vingene og lager et lite kammer inni veden der hun i løpet av første året starter eggleggingen. Det er derfor vanlig å finne enslige stokkmaurdronninger inni død ved. Larvene forer hun selv på dette stadiet, og vil i løpet av andre året få frem inntil 20 arbeidere som da er klare til å ta over dronningens oppgave med stell av nye larver.

Etter 6 til 10 år, vil samfunnet kunne starte produksjon av kjønnsdyr (flygemaur) som klekkes på ettersommeren og overvinterer i bolet. Både de nyklekte dronningene og hannene deltar i arbeidet i bolet før de svermer i løpet av påfølgende forsommer.

Arbeidere forekommer i to størrelser; soldater med store brede hoder og normale arbeidere med små hoder. Arten spiser gjerne honningdugg fra bladlus på nærliggende trær eller tresaft fra skadete trær. Svermingen skjer normalt en gang fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Det er kjent at arten kan hybridisere med jordstokkmaur.

Forvekslingsarter

Skogstokkmaur er svært vanskelig å skille fra jordstokkmaur Camponotus ligniperda. I felt virker ofte skogstokkmaur litt mattere og mørkere enn jordstokkmaur. Skogstokkmaur har noe kortere bein og er ikke så rask som jordstokkmaur. Den nedliggende behåringen på bakkroppen hos skogstokkmaur er relativt kort og tett, mens den hos jordstokkmaur er lang og spredt. Skogstokkmaur virker ofte mer matt enn jordstokkmaur.

Skogstokkmaur: En viktig del av norsk fauna

Skogstokkmaur er en viktig del av norsk fauna, og bidrar til økosystemets helse og mangfold. Ved å forstå deres unike egenskaperog levesett, kan vi bedre verdsette deres rolle i naturen og arbeide for å bevare deres habitat. Deres preferanse for tett skog og deres evne til å etablere samfunn i morken ved gjør dem til en viktig art i skogøkosystemene.

Ved å studere skogstokkmaur, kan vi også lære mer om deres samspill med andre arter, inkludert deres forhold til jordstokkmaur. Deres evne til å hybridisere med jordstokkmaur gir et fascinerende innblikk i artenes evolusjonære dynamikk og tilpasningsevne.

Konklusjon

Skogstokkmaur er en bemerkelsesverdig skapning som spiller en viktig rolle i Norges skogøkosystemer. Deres unike egenskaper og tilpasningsevne gjør dem til en fascinerende art å studere, og deres tilstedeværelse bidrar til det biologiske mangfoldet i våre naturlige miljøer. Ved å forstå og verdsette skogstokkmaur, kan vi bedre forstå og bevare det rike og varierte dyrelivet i Norge.

Ta kontakt

Relaterte innlegg

Scroll to Top