Utseende
- Forvinger brune med uregel- messige brune flekker
- Bakvinger lyse og gulgrå
- Lange hårfrynser langs bakkant av vinger
- Vingespenn 11-17 mm
- Larven hvit med mørkt hode
Biologi og atferd
I naturen i Norge finner man brunhodereirmøll sør for Trøndelag, men man finner dem over hele landet i innendørsmiljøer. Brunhodereirmøll er oftest knyttet til fuglereir eller steder der animalske rester samles, og de trives godt i hønsehus. Larvene livnærer seg på łær-, hår-, hud- eller pelsrester, men er også observert i lagrede vegetabilske produkter. Voksne individer er nattaktive, og utendørs observeres de fra mai til september. Genera- sjonstiden er relativt langsom, og de finnes derfor kun i stort antall mot slutten av en eggproduksjonsperiode.
Skadebilde
Brunhodereirmøll er av liten økonomisk betydning, men arten har i noen tilfeller blitt funnet som skadedyr på skinn, i tøy og i utstoppede dyr. I hønsehus og fjøs (gjerne spurvereir) kan de opptre i stort antall, og da kan de være til irritasjon og oppleves som et skadedyr.
Forebygging og bekjempelse
Fjerne næringsgrunnlaget til larvene