Jordstokkmaur (Camponotus ligniperda) er en art som er kjent for sin preferanse for å leve i jorden på soleksponert mark eller i morken ved. Denne arten er varmekjær og har en noe mer sørlig utbredelse i Norge enn skogstokkmaur.

Kjennetegn

Jordstokkmaur karakteriseres av spredt nedliggende behåring på bakkroppen og utbredt rød farge ved basis av første ryggledd. Arbeiderne av jordstokkmaur er brunsvarte på hodet og bakkroppen, mens mellomkroppen er lysere eller mørkere rødlig i fargen. Fremre halvdel av første ryggledd, samt lårene er også rødlige. Arbeiderne forekommer i to størrelser; soldater med store brede hoder og normale arbeidere med små og smale hoder. Dronningen ligner arbeiderne men er mørkere på mellomkroppen og rødlig på sidene. Hannen er brunsvart og svært spredt behåret.

Utbredelse

Jordstokkmaur er utbredt fra sørlige deler av skandia gjennom Mellom-Europa til Spania, Italia og Hellas. I sør er den begrenset til høyereliggende områder. Videre østover finnes den til Kaukasus og Uralfjellene. Arten er vanlig i Sør-Norge på soleksponerte lokaliteter i lavlandet.

Levesett

Jordstokkmaur er en varmekjær art som i Norge er mest vanlig sør i landet. Koloniene anlegges ofte i jorda under steiner gjerne i tilknytning til morkne trerøtter, men av og til også i bergsprekker eller morken ved av stubber og stokker som ligger soleksponert. Koloniene består av fra noen hundre til flere tusen arbeidere og noen dronninger, alt etter hvor gammel kolonien er. Kjønnsdyr (flyvemaur)produseres etter 6 til 10 år. Disse klekkes på ettersommeren og overvintrer i bolet der de bidrar i arbeidet inntil de svermer i løpet av påfølgende forsommer.

Arten spiser gjerne honningdugg fra bladlus eller tresaft fra skadete trær. Svermingen skjer normalt en gang fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Det er kjent at arten kan hybridisere med skogstokkmaur C. herculeanus.

Forvekslingsarter

Jordstokkmaur kan være svært vanskelig å skille fra skogstokkmaur (Camponotus herculeanus). I felt kan jordstokkmaur ofte virke litt mer blank, litt lysere og raskere med lengre bein. Den nedliggende behåringen på bakkroppen hos jordstokkmaur er relativt lang og spredt, mens den hos skogstokkmaur er kort og tett.

Det er viktig å være oppmerksom på at små arbeidere med smale hoder kan minne om store arter av skogmaur (Formica) både i kroppsform og størrelse. Hos stokkmaur er imidlertid mellomkroppens rygg mer jevnt rundet i profil og antennefestene sitter et stykke over munnskjoldet.

Hannene av de to artene er svært vanskelige å skille fra hverandre, men jordstokkmaur har mer spredt utstående behåring som kan mangle helt på de to første bakkroppsleddene, samt noe mørkere vinger.

Hanner av stokkmaur kan for øvrig ligne hanner av skogmaur, men har et lengre ansikt og antenner som er festet over munnskjoldet.

Jordstokkmaur: En viktig del av norsk fauna

Jordstokkmaur er en fascinerende og viktig del av norsk fauna, og bidrar til økosystemets helse og mangfold. Ved å forstå deres unike egenskaper og levesett, kan vi bedre verdsette deres rolle i naturen og arbeide for å bevare deres habitat. Deres preferanse for soleksponerte områder og deres varmekjære natur gjør dem til en viktig indikatorart for klimaendringer, og deres tilstedeværelse kan gi oss verdifull innsikt i helsestatusen til våre lokale økosystemer.

Ved å studere jordstokkmaur, kan vi også lære mer om deres samspill med andre arter, inkludert deres forhold til skogstokkmaur og skogmaur. Deres evne til å hybridisere med skogstokkmaur gir et fascinerende innblikk i artenes evolusjonære dynamikk og tilpasningsevne.

Det er viktig at vi fortsetter å overvåke og studere jordstokkmaur for å sikre deres fortsatte overlevelse og for å forstå deres rolle i våre økosystemer bedre. Ved å gjøre det, kan vi bidra tilå bevare det biologiske mangfoldet i Norge og sikre at våre naturlige miljøer forblir sunne og robuste.

Konklusjon

Jordstokkmaur er en bemerkelsesverdig skapning som spiller en viktig rolle i Norges økosystemer. Deres unike egenskaper og tilpasningsevne gjør dem til en fascinerende art å studere, og deres tilstedeværelse bidrar til det biologiske mangfoldet i våre naturlige miljøer. Ved å forstå og verdsette jordstokkmaur, kan vi bedre forstå og bevare det rike og varierte dyrelivet i Norge.