Hvor kommer fluene fra?

Fluer klekkes vanligvis utenfor og tar seg deretter inn i hjemmene våre gjennom strukturelle svake punkter, for eksempel lufteluker eller vinduer og dører. Rundt i hjemmet kan fluer legge eggene sine i søppeldunker, ekskrementer og råtnende organisk materiale. Hunnfluer kan legge mellom 75 og 150 egg om gangen, som hvis de komprimeres sammen bare blir omtrent på størrelse med en ert, noe som gjør dem ekstremt vanskelige å identifisere.

Husfluer er utbredt fordi de formerer seg raskt og i stort antall. Noen ganger har de vært kjent for å bevege seg opptil 30 km fra der de ble klekket ut, men de holder seg vanligvis innenfor en kilometer fra fødestedet. Fruktfluer, en annen vanlig fluetype, finnes vanligvis i hjemmet på grunn av deres tiltrekning til matavfall som overmodne eller råtne råvarer. De kommer vanligvis inn i huset som haikere på råvarer og annen mat hentet inn fra utsiden. Hestefluer finnes ikke ofte inne og mater seg ikke innendørs, men kommer noen ganger inn i hjemmene ved et uhell gjennom åpne vinduer og dører.

Typer fluer

Husflue

Generell info:
Husflue er den vanligste typen flue som finnes i og rundt hjem. De kan finnes over hele verden og er utbredt i hele Norge.

Utseende:
Husfluer er typisk grå i fargen og har fire svarte striper på brystkassen. De har litt hårete kropper, et par vinger og sammensatte røde øyne som inneholder tusenvis av individuelle linser, noe som gir dem bredere syn. Husfluer har ikke tenner eller stikk.

Husflueegg ligner små riskorn. Eggene klekkes til larver, også kjent som maggots, som varierer i størrelse fra omtrent 0,5-2cm lange. Maggots er kremfarget med et fettete utseende. Når de går inn i puppestadiet, utvikler maggot mørke, harde ytre skall, ben og vinger, og til slutt dukker de opp som fullvoksne voksne fluer.

Vaner:Avhengig av forholdene kan det noen ganger ta så lite som seks dager for en husflue å utvikle seg fra egg til voksen. I likhet med forskjellige andre skadedyr opplever husfluen en livssyklus i fire faser, som begynner når en befruktet hunnflue finner et passende sted å legge eggene sine, ofte på avføring, råtnende kjøtt og mat eller søppel. Hunnfluer parer seg vanligvis bare én gang, men er i stand til å produsere mellom 350-900 egg i løpet av livet. Larvene deres, kjent som maggots, er blek-hvitaktige. Disse benløse larvene lever på eggleggingsstedet i tre til fem dager. Ved avslutningen av denne perioden søker marken et mørkt, tørt og kjølig miljø å utvikle seg i. I løpet av tre til seks dager utvikler puppene bein og vinger, og vokser til fullvoksne, voksne husfluer. Etter to til tre dager er de voksne hunnfluene helt klare og i stand til å formere seg, og starter livssyklusen på nytt. Voksne husfluer lever vanligvis 15-25 dager.

Siden husfluer ikke har tenner, kan de bare spise væske. Imidlertid bruker de sine svampende munndeler til å gjøre mange faste matvarer flytende gjennom spytting eller oppstøt. Tungene deres er formet som sugerør for å suge opp maten. Husfluer lever av en lang rekke stoffer som menneskemat, dyrekadaver og søppel. De er spesielt tiltrukket av kjæledyravfall på grunn av den kraftige lukten.

Trusler:
Selv om husfluer ikke biter, er de i stand til å overføre mer enn 100 forskjellige patogener, inkludert salmonellose, tyfus og tuberkulose. Denne typen fluer kan forurense matoverflater ved å spre sykdomsorganismer som plukkes opp på bena og munnen deres når de spiser søppel, avføring og andre råtnende stoffer. De bæsjer også konstant, noe som sprer bakterier ytterligere.

Fruktflue

Generell info:
Fruktfluer finnes over hele Norge og er kjent for sin evne til å reprodusere seg raskt. De kan finnes innendørs året rundt, men hovedsakelig på høsten. Avhengig av forholdene kan levetiden deres vare 25 til 30 dager.

Utseende:
Voksne fruktfluer er vanligvis 3 til 4 mm lange og ser ut til å være brune eller brunfargede. De har vanligvis røde øyne, men noen fruktfluer har mørkere øyne. De har en brun thorax med en svart og grå mage. Fruktfluer har seks bein og er små og ovale i form med antenner.

Vaner:
Fruktfluer tiltrekkes av og spiser råtnende matstoffer, spesielt frukt og grønnsaker, og eventuelle gjærende væsker, som øl, brennevin og vin. De er også tiltrukket av og noen ganger avler i mørke, fuktige og uhygieniske miljøer som avløp, søppeltømming og søppelkasser. Fruktfluer er i stand til å formere seg veldig raskt, noe som gjør dem vanskelige å kontrollere. Hunnfruktfluer kan legge rundt 500 egg, som kan klekkes på så lite som 24 timer. I likhet med andre fluearter har fruktfluer en fire-trinns livssyklus, som kan fullføres på så lite som en uke under ideelle forhold.

Trusler:
Ikke bare er fruktfluer et plagsomt skadedyr, men de er også i stand til å forurense maten med skadelige bakterier og sykdomsfremkallende patogener, siden de vanligvis finnes under uhygieniske forhold, akkurat som husfluer.

Hesteflue

Generell info:
Denne typen fluer har sannsynligvis fått sitt vanlige navn fordi de er beryktede skadedyr på hester og andre pattedyr. De er ofte funnet i både forstads- og landlige områder i nærheten av vannmasser, som fungerer som hekkesteder, og hvor pattedyrverter er mest tallrike.

Utseende:
Hestefluer har en grå eller svartaktig kropp og er 10 til 30 mm lange. De har vanligvis vinger som mangler mørke områder, men noen arter har helt mørke vinger. De har store øyne som vanligvis er grønne eller lilla med horisontale striper. Hestefluer har seks bein og er kraftige og uten bust. De har også alle korte antenner.

Vaner:
Voksne hestefluer er raske, sterke flygere og i stand til å fly i mer enn 50km/t, selv om de vanligvis ikke sprer seg mye. De angriper oftest bevegelige og mørke gjenstander. Hestefluer hviler ofte på stier og veier, spesielt i skogkledde områder, hvor de venter på potensielle verter. Hestefluer tiltrekkes av lys og vil noen ganger samles ved vinduer. De er mest tydelige på vindstille, varme og solfylte dager. Larver utvikler seg i våt jord nær vannmasser.

Hunnhestefluer lever aggressivt av blod, mens hanner ikke spiser blod, men heller lever av pollen og plantenektar. Kvinnebitt kan være smertefullt fordi munndelene deres brukes til å rive og lappe opp blod, i stedet for å bare suge som mygg.

Trusler:
I motsetning til andre typer fluer, er ikke hestefluer kjent for å være smittebærere eller i stand til å overføre skadelige sykdomsfremkallende bakterier. De har imidlertid smertefulle bitt som kan forårsake allergiske reaksjoner. De er også utholdende og vil fortsette å bite verten sin til de enten lykkes med å skaffe blodmåltidet eller blir drept. Kvinnelige hestefluer er til og med kjent for å jage de tiltenkte målene sine i korte perioder.

Forebygge mot fluer

Den beste metoden for å forhindre fluer i hjemmet er gjennom årvåken sanitær, inkludert å fjerne søppel daglig, sørge for at alle benkeflater holdes rene, kontrollere at alle vinduer og skjermer er ordentlig skjermet, og at alt råtnende matmateriale blir kastet på riktig måte. Hvis du har dyr, hold deg på toppen av avfallsfjerning ved å tømme søppelkasser og plukke opp rundt på gården for hundeavfall.

Hvis det er mistanke om flueangrep, er det viktig å kontakte en autorisert skadedyrbekjemper for å utføre en inspeksjon, spesielt på jakt etter steder der flueegg kan ha blitt deponert. Når hekkestedet er eliminert, vil skadedyreksperten utvikle en behandlingsplan for husflue basert på omstendighetene rundt angrepet.