I et mangfold av arter finnes det tusenvis av maurarter globalt, og omtrent 60 av disse kan man finne i Norge. De vanligste typene er svart jordmaur (Lasius niger), rød skogsmaur (Formica rufa) og Stokkmaur (Camponotus Spp.) Mens svart jordmaur ofte søker seg inn i våre hjem, etablerer rød skogsmaur store samfunn i tuer Naturen.

Maur blir betegnet som et skadedyr, siden de kan invadere boliger. Dette fører til at mange ser etter effektive løsninger for maurbekjempelse. Ved bekjempelse er det viktig å benytte metoder som minimerer miljøpåvirkning

I Norge finne vi disse maurartene:

1. Formica rufa – Rød skogsmaur
2. Lasius niger – Svart jordmaur/Sukkermaur
3. Camponotus herculeanus – Skogstokkmaur
4. Lasius fuliginosus – Sort tremaur
5. Camponotus ligniperda – Jordstokkmaur

La oss se nærmere på hver av disse maurtypene:

1. Lasius niger – Svart jordmaur/Sukkermaur

• Utbredelse: Den svarte jordmauren er veldig vanlig og er utbredt over hele Europa.
• Habitat: Denne arten foretrekker å bygge sine reir i jord, gjerne under fliser, i plenområder eller ved bygningens fundament.
• Atferd: Lasius niger er kjent for sin hardtarbeidende natur og evnen til å tilpasse seg ulike miljøer. De samler mat som sukker, insekter, og andre små dyr.
• Kjennetegn: De er relativt små maur, vanligvis mellom 3-5 mm lange. De har en skinnende svart farge.

2. Formica rufa – Rød skogsmaur

• Utbredelse: Den røde skogsmauren er vanlig i skoglandskaper i Europa og Nord-Asia.
• Habitat: De bygger store reir i skogområder, ofte laget av kvister, blader og nåler.
• Atferd: Denne arten er kjent for sin aggressivitet når den forsvarer reiret. De spiller en viktig rolle i økosystemet ved å kontrollere populasjoner av andre insekter.
• Kjennetegn: Arbeiderne varierer i størrelse fra 4 til 10 mm. De har en karakteristisk rød-brun farge på overkroppen og mørkere farge på resten av kroppen.

3. Camponotus herculeanus – Skogstokkmaur

• Utbredelse: Utbredt i skogrike områder i Europa og Nord-Amerika.
• Habitat: Denne arten foretrekker å bygge reir i døde eller svekkede trær, spesielt i stammer og store grener.
• Atferd: Skogstokkmauren er kjent for sin rolige natur, men de kan forårsake skader på treverk i bygninger.
• Kjennetegn: De er en av de største maurartene, med arbeidere som kan være opp til 13 mm lange. De har en mørk farge, ofte med rødaktige nyanser på deler av kroppen.

4. Lasius fuliginosus – Sort tremaur

• Utbredelse: Den er vanlig i mange deler av Europa.
• Habitat: Denne arten bygger sine reir i dødt treverk, som døde trær eller i treverk i bygninger.
• Atferd: Sort tremaur er kjent for å skape et kartonglignende materiale for å bygge sine reir ved å blande treverk med sitt spytt.
• Kjennetegn: Arbeiderne er vanligvis mellom 4-6 mm lange. De har en skinnende, mørk nesten sort farge.

5. Camponotus ligniperda – Jordstokkmaur

• Utbredelse: Finnes i skogområder over store deler av Europa.
• Habitat: Bygger reir i døde trær eller treverk, ofte under bakkenivå.
• Atferd: Lignende til andre Camponotus-arter, kan de forårsake skade på treverk, men de er generelt ikke aggressive mot mennesker.
• Kjennetegn: En av de største maurartene i Europa. Arbeidermaurene kan bli opp til 12 mm lange. De har en mørk farge, ofte med rødbrune nyanser på deler av kroppen.

Hver av disse maurtypene har unike egenskaper og spiller viktige roller i sine respektive økosystemer.

Maur i kjøkkenet

Svart jordmaur har en bemerkelsesverdig organisasjonsstruktur. En koloni kan huse opp til 10 000 medlemmer med en dronning og mange sterile hunnarbeidere uten vinger. Disse arbeiderne utviser en forbløffende evne til å bære elementer som er betydelig større enn deres egen kroppsstørrelse, noe som viser deres styrke og arbeidskapasitet.

Maur er utmerkede i å søke etter mat, ofte trekkes de mot mat som står fritt tilgjengelig og frakter dette tilbake til kolonien.

Maurenes livssyklus ser slik ut:

Befruktning skjer når dronningen legger egg som ennå ikke er befruktet, og disse eggene kan utvikle seg til nye dronninger eller hanner, avhengig av kostholdet og temperaturen under larvestadiet.

Paringen mellom maurene foregår på en vindstille sommerdag når hannene stiger opp i luften for å møte hunnene. Etter paringsakten, ender det dessverre med at hannen dør, mens den nybefrukte hunnen søker etter et egnet sted for å etablere sin egen koloni.

Når du opplever maurene i kjøkkenet ditt, kan de oppføre seg territorialt og aggressivt for å beskytte sitt område mot andre inntrengere. Å gjenkjenne dette fenomenet er det første skrittet på veien mot å håndtere maurproblemet i ditt eget hjem.

Maur i hjemmet om våren og sommeren

Sukkermaur har en tendens til å bli tiltrukket av matvarer som inneholder sukker når de finner seg inne i huset. I løpet av våren og sommeren øker sjansene for en invasjon av disse maurene. Det tar bare en liten dråpe søt væske for å friste en hel koloni av dem. Den første mauren legger ned en duftsti til matkilden, og dette veileder hundrevis av andre maur til det samme stedet.

For å forhindre maurinvasjoner kan man ta enkle forholdsregler:

Fjern søtsaker, som sukker og matrester, umiddelbart etter søl.
Gå gjennom hjemmet for å finne eventuelle hull i dører og vegger, og tett dem umiddelbart.
Sørg for å fikse eventuelle vannlekkasjer og hold fundamentet tørt.
Ved å følge disse tiltakene kan du redusere sjansen for å tiltrekke maur til hjemmet ditt og forhindre at de blir et problem.